krig

Jeg legger like godt alle kortene på bordet med det samme.
Jeg bor i kollektiv, er uten jobb og sultefôres etter nav sine minstesatser.
Har en halv million i studielån og en studieproggresjon like treig som innfasingen av kildesortering i Oslo kommune.
Det er syv år siden sist jeg hadde kjæreste. Ordet "date" får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.
Og neste sommer blir jeg 30, herregud!

Hver gang jeg går ut av døren blir jeg overmannet av kvalme og en overveldende trang til å gråte.
Derfor holder jeg meg mest innendørs, og jeg tilbringer mye tid sammen med min gode venn, tv.

Det er ikke så lett å forstå hva som er vitsen med dette livet. Men jeg har ikke gitt opp håpet om at dagene en gang vil føles mer meningsfylte. Jeg ruster opp til krig. Mine indre fiender skal sprenges i småbiter, og verden vil bli et lykkelig og fredfullt sted.
Dette er min rapport fra frontlinjen.